Hvor lenge klarer vårt publikum å henge med?

Vi alle ønsker at vårt konsertpublikum får en god opplevelse under en skolekonsert. Barn har forskjellige konsentrasjons- og lytteevner etter alderen. Når fokus forsvinner for nok individer under en konsert, begynner vår publikumsdynamikk å gå i oppløsning. En vellykket konsert holder sitt publikum engasjert, motivert og fokusert.

Produsenten og musikere må ta hensyn til: 1.) Hvor lenge et barn er i stand til å konsentrere seg om musikken og 2.) Hvordan vi kan hjelpe dem få bedre fokus på musikken.

Konsentrasjon hos barn
Barn i 5-6 års alder kan vanligvis fokusere på en oppgave (som de er motivert for, og interesserte i) i 10-15 minutter. De er også i stand til å filtrere ut små forstyrende elementer for å holde fokus på oppgaven. Pålagte oppgaver, spesielt hvis de er vanskelige eller kompliserte, har en kortere konsentrasjonstid av 5-10 minutter. Dette er mulig å styrke ved aktiv oppfølging og veiledning fra en voksen underveis.

Mindre grupper med barn kan leke sammen for 15 minutter eller opp til en halv time hvis de holder på med engasjerende lekeaktiviteter. Barn 6-7 år kan oppnå en sammenhengende konsentrasjon i 30 minutter under forutsetning av at aktiviteten innholder tilstrekelig motivasjon og at aktiviteten er resultat av barnas egne valg. Det styrker konsentrasjonsevnen når oppgavene/aktivitetene er kortvarige og satt i sekvenser med variasjon. En veksling mellom passive og fysiske aktive oppgaver er også med på å forsterke konsentrasjonen. Et forsøk med 4.klassinger som ble gjennomført av University of Illinois at Urbana-Champaign i 2009 viser at fysisk aktivitet som variasjonselement kan styrke konsentrasjonsevne hos 9 åringer.  (Hillman & Castelli, 2009)

Konsentrasjon over tid
Som generelle ramme, kan vi ta utgangspunkt i at konsentrasjonsevnen for barneskolebarn ligger rundt 15-20 minutter. Innen barn begynner på ungdomsskolen er disse rammene utvidet til 30-40 minutter. I videregående skole kan elevene konsentrere seg om en oppgave i 50-60 minutter. Mange miljøer som jobber med barn regner deres konsentrasjonsevne som alderen +1 i antall minutter. Det er også gjort studier for å observere konsentrasjon i grupper over tid.

Konsentrasjon er på sitt høyeste punkt når en ny oppgave eller opplevelse begynner, fordi forventninger og nysgjerrighet da er på topp. Etter en innledende topp begynner konsentrasjonen/interessen å falle. Når oppgaven/opplevelsen er innenfor bestemte og forutsigbare tidsrammer (eks en skoletime) får konsentrasjonen en naturlig stigning i løpet av de siste minuttene. I en 35 minutters periode når konsentrasjonen bunnen etter ca 20 minutter før den begynner å stige igjen 5-10 minutter før perioden tar slutt.

Konsentrasjon hos et ungt konsertpublikum kan påvirkes ved å introdusere nye elementer, større variasjon og intensitet, eller andre endringer for å motarbeide det naturlige konsentrasjonsfallet. Mange produsenter introduserer et dramatisk brudd, temposkift eller aktivitetssekvens ca. 2/3 inn i konserten nettopp for å styrke konsentrasjonskurven.

Motivasjon
Det er en vesentlig forskjell mellom oppgaver barn velger selv og oppgaver barn blir pålagt, når det gjelder konsentrasjon over tid. Dette kan endres ved at barn får et eierskap til oppgaver de blir pålagt. Motivasjonen er enda sterkere hvis barnet får et konkret utbytte av å gjennomføre oppgaven. Dette har konsekvenser for våre formidlingsvalg så vel som utforming og plassering av medvirkningssekvenser.

Konkurrenter

Det er alltid konkurranse om barns oppmerksomhet. Denne tar form av både interne og eksterne konkurrenter. En form for intern konkurranse hos barn er dagdrømming eller indre dialog. Når ekstern stimuli ikke er interessant nok overtar barnas tanker og fantasi. Eksterne konkurrenter kan ta mange former. Alt som er nytt i øyeblikket har stor verdi som konkurrent for oppmerksomhet. Uventede lyder, spesielt de som skiller seg ut i styrke eller klang, trekker umiddelbar oppmerksomhet. Bevegelse i rommet kan også være en konkurrent fordi det utløser forventninger (Hvor skal han nå? Hva skjer der borte?).

Konsekvenser for skolekonsertproduksjon
Vi ønsker at barn skal være tilstede og fokusert som publikum under hele konsertopplevelsen. Forskning om barns konsentrasjonsevne gir oss noen konkrete retninger for å kunne styrke formidlingen i våre konserter:

1 Fjern støykilder:
- Vifter, skoleklokka, voksne bakerst i salen som snakker med hverandre, osv.

2 Unngå brudd med unødvendig bevegelse i (eller utenfor) salen:
- Plassere inngangsdøren i ryggen til publikumsamfi slik at den ligger utenfor synsfeltet
-Bruk bakteppe hvis utøverne må spille foran vinduer
-Reduser unødvendig visuell ”støy” i scenerommet
-Oppmuntre de voksne å sitte sammen med barna for å være en del av publikum.

3 Ta konsekvensen av publikums konsentrasjon over tid i utforming av konserten:
- I første sekvens i konserten får vi mye ”gratis” velvilje. Bruk de første minuttene til å selge inn konserten, bygge relasjoner mellom scene og sal, og etablere konsertens fiksjonskontrakt.
-Motarbeide perioder med lav konsentrasjon ved å legge opp til variasjon, endre intensiteten og veksle formidlingsform mellom det å rekke ut i salen og det å invitere inn til noe intimt og personlig som skjer på scenen.
- Vurder dramatisk eller musikalsk brudd for å fornye programmet der publikumets konsentrasjon er på sitt laveste punkt.
- Bruk den naturlige konsentrasjonsstigningen som skjer mot slutten av konserten til å styrke en avslutningssekvens.
-Vårt publikum modnes over tid og deres evne til å holde fokus utvikler seg. Dette betyr at en produksjon på turné tidlig i september møter et annet publikum enn den samme program på turné i mars. Tas dette med i planlegging av turnéperioder?
- I og med at forskjellige aldersgrupper ”faller av” til forskjellige tider, kan vi justere konsertformen for å bedre tilpasse konserten til forskjellige aldersgrupper. At S-trinn får mindre utbytte av en bestemt konsertsekvens betyr ikke nødvendigvis at musikken er utilgjengelige, bare at vi må gjøre noe for at den skal være tilgjengelig

4 Skape motivasjon hos barna:
- Skriv konsertinformasjon som skaper forventninger til konserten
- Bruk utøverne aktivt i forkant av konserten for å skape personlige relasjoner med publikumet. Det er en stor psykologisk forskjell mellom musikere som spiller i skolens gymsal og elever som blir invitert inn i musikernes konsertsal – mottakelsen, relasjonsbygging og eierskapsfølelsen gjør hele forskjellen.
- Bruk elevarrangører aktivt for å gi konserten identitet og eierskap blant elevene
- Produsere utøverne slik at de er oppsøkende og engasjerte i sitt publikum
- Oppfordre lærerne til å sikke sammen med sine elever og oppleve konserten som publikum. De voksne skaper trygghet og er viktige referanser for elevene når konserten innholder uvante eller fremmede musikalsk elementer.

Kilder:

Colwell, Richard. Webster, Peter R. (ed.) MENC Handbook of Research on Music Learning. Oxford University Press. 2011

Hillman, Charles. Castelli, Darla. University of Illinois at Urbana-Champaign. "Physical Activity May Strengthen Children's Ability To Pay Attention." ScienceDaily. ScienceDaily, 1 April 2009.

Hodges, Donald A. Handbook of Music Psychology. National Association for Music Therapy. 1980

North, Adrian C. Hargreaves, David J. (ed.) The Social Psychology of Music. Oxford University Press. 1997

Radocy, Rudolf. Boyle David. Phychological Foundations of Musical Behavior. Charles Thomas Pub. 1979