av Sølve Huse-Amundsen
Hva kreves av et dokumentasjonsopptak som skal til vurdering i programrådet? Programrådet har selv utformet "retningslinjer for videoopptak" for å sikre et mest mulig nøytralt og rettferdig grunnlag. Retningslinjene sier blant annet at.....
- En konsert skal filmes i sin helhet. Man skal ikke klippe sammen utsnitt fra flere ulike konserter til én video.
- Det benyttes kun ett kamera. Flerkameraopptak er flott, men kan gi et uriktig inntrykk av konserten som helhet.
- Opptaket bør så langt det er mulig tas rett forfra, slik at hele ”scenen” fanges ufordreid opp i bildet. Lydbalansen blir også bedre da. Zooming på enkelte elementer er OK når hensikten er å framheve dette uten at seeren går glipp av noe annet vesentlig.
- Man skal heller ikke klippe inn film direkte i videoen (slik at videoen viser originalkilden og ikke liveframføringen).
- Det samme gjelder for tekst som ikke framvises på samme måte live. Det skal ikke legges tekst på selve konsertopptaket slik at teksten dekker over bildet. Innlegging av informative fortekster og slutt-tekster er derimot fint.
- Dersom det vises film / video / grafikk og lignende som en del av programmet så skal opptaket vise hele ”scenen” slik publikum opplever den. Man skal altså ikke zoome inn på lerretet slik at opptaket kun viser lerretet og ikke musikere og ”scene” for øvrig.
- Kameraets interne mikrofon er oftest tilstrekkelig. Ønskes bedre lydkvalitet på opptaket anbefales bruk av eksterne mikrofoner (forutsetter riktig plassering og justeringer). Tapping av lyd fra mikser ønskes ikke fordi opptaket da ikke fanger opp elevenes respons og annen lyd i salen.
Programrådet selv legger altså opp til enklest mulig oppsett for dokumentasjon av konserter.
Utstyr:
Før du kan filme en konsert må selvfølgelig utstyret være på plass. Hva slags utstyr du velger avhenger av mange ting. Pris og brukervennlighet er nok de viktigste punktene. Et proffkamera gir gode resultater, men koster mye og er ofte vanskeligere å operere.
Et godt tips ved innkjøp av utstyr er å knytte kontakt med en god leverandør som kan gi overblikk over forskjellig løsninger, og gjerne gi en hands-on demonstrasjon.Videokamera kan deles inn i flere grupper:
1. smartphones
2. forbrukerrettet videokamera
3. semi pro og pro videokamera
4. digitale fotoapparat og speilreflekskamera med videomuligheter.
n sammenligning mellom de to første kameraene kan du se her:
De fleste vil nok velge et forbrukerrettet videokamera. Her finner man kameraer i 3000 - 20 000 kroners klassen med bra bildekvalitet og muligheter for både helautomatiske og manuelle innstillinger.Hvis et videokamera i 20.000 - 50.000 klassen er aktuelt, er valg av pålitelig leverandør ekstra viktig.
I kategorien digitale fotoapparat og speilreflekskamera med videomuligheter finner man kameraer som kan ta fantastisk film, ofte til en svært gunstig pris, men hvor gjennomføring av et opptak krever mye av operatøren. Med disse kameraene må man gjøre alle innstillinger manuelt, og faren for å gjøre feil og ende opp med ubrukelig materiale er stor.
Hvis du allikevel er nysgjerrig på disse kameraene kan denne ressursen være et fint sted å starte:
De siste årene har videobransjen vært vitne til stor overgang fra tape-baserte kamera med standard definition (SD) oppløsning til minnebaserte kamera som filmer i High Definition (HD).
Selv om det kan være fristende å holde fast til DV-mini kameraet du investerte så dyrt i for 5 år siden, vil du gjøre deg en stor tjeneste å investere i oppdatert videoutstyr.
Minnebaserte kamera gjør at du raskt og ved noen enkle tastetrykk kan få levert fra deg opptakene, til forskjell fra tape-baserte kamera hvor overføring av film fra tape til maskin er veldig tidkrevende.
Lyd
Lydkvaliteten i et videoopptak er ofte like viktig som billedkvaliteten. Når du gjør opptak av musikk, vil nødvendigvis lydkvaliteten være ekstra viktig. Det kan være hensiktsmessig å se på innkjøp av dedikert lydutstyr, da de innebygde mikrofonene i et videokamera ikke gir deg nok verktøy til å løse alle utfordringer.
Hovedutfordringen ved opptak av en konsert vil ofte være at videokamera av praktiske hensyn står bak i lokalet. Det kan være greit i forhold til bilde, men lydopptaket vil sjelden ha noen fordel av å være plassert langt unna kilden. Denne videoen gir en grei innføring i prinsippet om å komme nært lydkilden:
Denne videoen gir en grundigere innføring i bruk av eksternt opptaksutstyr:
http://www.sony.no/biz/lang/en/no/content/id/1237481703950/section/videography-inspiration.
Det snakkes mye om "shotguns" og mono-mikrofoner her, og det er verdt å nevne at ved opptak av musikk og konserter er viktig å bruke stereo mikrofoner som fanger et realistisk lydbilde.
Hvis du gjør lydopptak med eksternt lydutstyr, må du være klar over at du får en jobb med å synkronisere dette sammen med videomaterialet i etterkant. Det kan derfor være lurt å se på en løsning hvor du gjør lydopptaket med eksterne mikrofoner som tilkobles videokameraet ditt, slik at lyden tas opp over videosporet i kameraet.
Igjen: knytt kontakt med en leverandør som har hele spekteret av utstyr tilgjengelig slik at dere sammen kan finne utstyret som er rett for deg.
Gjennomføring
Når utstyret er på plass er alt klart for gjennomføring av opptak. Programrådet selv legger opp til enklest mulig oppsett for dokumentasjon av konserter. Allikevel kan det være nyttig å planlegge opptakene dine på en slik måte at du kan dra nytte av dem på flere måter. Kan du for eksempel filme noe "back stage"-materiale, eller intervjue noen elever om konserten? Kan du filme med to kameraer og lage en nøktern versjon til programrådet, samt en flerkamera versjon til bruk i promoteringsøyemed? Når du først investerer tid til å dokumentere en konsert er det viktig at du ender opp med det materialet som har mest nytteverdi.
Etterbehandling og distribusjon
Valg av plattform for etterbehandling og distribusjon er like viktig som selve det fysiske opptaksutstyret. Igjen er det viktig å finne forhandlere som gir deg oversikt de ulike mulighetene. Når du treffer et valg, må du vite om du skal bruke PC eller MAC som redigeringsstasjon.
Hvor avansert programvare for redigering du trenger vil avhenge av hvor avanserte filmer du skal produsere. Noen vil ha behov for kun å klippe start og sluttpunkt, samt å konvertere til et nettkompatibelt format. Andre ønsker å jobbe med flere kamera, samt å legge til tekst og grafiske elementer. Uansett hvilken programvare du velger vil nettsteder som www.lynda.com tilby grundige og rimelig opplæring.
I forhold til distribuering av video viser tendensen at fysisk media er på vei ut. Video distribueres i større grad på nett, enten via videopubliseringsløsninger som Youtube, Vimeo etc. eller direkte til mottaker ved hjelp av fildelingstjenester som Dropbox.
Hvis du kan unngå å trykke fysiske DVD-er som sendes i posten, kan du spare tid, miljø og penger.
Ta en titt på http://vimeo.com/help/compression.
Her får du vite hvordan du skal formatere filmene dine for at de skal fungere optimalt for avspilling på nett. I høyre kolonne får du i tillegg en demonstrasjon på hvordan du skal oppnå dette i de fleste tilgjengelige editeringsprogrammene. Formater som egner seg til videopubliseringsløsninger som YouTube og Vimeo er gunstige også for dokumentasjon til Programrådet.
Tips til videre opplæring
Videofaget er stort, og det vil være urealistisk og gi en komplett opplæring i bruk av videokamera her. Denne teksten gir noen generelle råd, og linker videre til nettresurser. For en mer komplett læretekst vil jeg anbefale "Video i praksis" av Jarle Leirpoll. Et abonnement hos www.lynda.com vil gi deg tilgang til relevante e-kurs i temaene kamerabruk og editering.