av Scott Rogers

- Jeg håper at produsentene ikke føler at de må være ferdige og at produksjonen må være fullkommen før de sender inn. Rådet vil gjerne hjelpe produsentene i arbeidet og bidra underveis i prosessen på veien fram mot en ferdig produksjon! sier konsertsjef Scott Rogers. – Tilbakemeldingene kan utløse ny kreativitet og virke veldig motiverende både på musikere og produsent. To eksempler på det er Litjtausa og Lyden av Munch. Les mer om hvordan produsent Hallgeir Frydenlund jobbet med tilbakemeldingene fra programrådet på Litjtausa.

- Rikskonsertene er opptatt av systematisk evaluering for å sikre kvalitet. Det er viktig at vi har gode rutiner, men også at vi ikke stoler blindt på dem Vi har bestilt et stykke forskning for å sette evalueringsmetoden under lupen. Ønsket er å være best mulig. -Jeg håper Kristins Kjølbergs forskning på programrådet vil gi oss en pekepinn på utviklingen videre for evalueringsarbeidet – at vi kan bruke resultatene til å jobbe bedre med kvalitetsspørsmålet i programrådet. At vi skal videreutvikle metodikken og arbeidsrutinene. Oppgaven foreligger før sommeren 2013, sier Rogers.

Om programrådet:
Rikskonsertenes programråd oppsto på slutten av 90-tallet som et kvalitetssikringsorgan for skolekonsertordningen. I løpet av et tiår med programråd, har Rikskonsertene merket seg flere effekter av rådets vurderingsarbeid. Den kanskje viktigste effekten, er en fortløpende debatt om kvalitet i forhold til musikkformidling for barn og unge. Dette har hevet fagligheten i produsentarbeidet og gitt konsertproduksjon et fokus rettet mot kunsten og barnet. Skolene melder tilbake at de har merket en kvalitativ utvikling i perioden. Programrådets tilbakemeldinger til opphavsprodusenter er med på å skape kunstnerisk verdier, felles begrepsapparat og gir viktig faglig veiledning. Produsentenes deltakelse i programrådet oppleves som kompetansegivende.

Rikskonsertene har i alle år hatt en fortløpende diskusjon om programrådets metodikk. Forskjellige evalueringsmodeller og rutiner har blitt utprøvd og evaluert. Form og innhold i tilbakemeldingene fra programrådet har også vært drøftet med jevne mellomrom. Rådets sammensetning, vurderingsmetodikk og arbeidsmåter er blitt til som resultat av en kontinuerlig utviklingsprosess.

Når skal jeg dokumentere?
Nye skolekonsertprogram skal videodokumenteres i løpet av programmets første turnérunde.

Hvordan skal dokumentasjon foregå?
For å sikre et mest mulig nøytralt og rettferdig grunnlag for vurderingen ønsker Programrådet at disse kriteriene følges for videoopptak:

  • En konsert skal filmes i sin helhet. Man skal ikke klippe sammen utsnitt fra flere ulike konserter til én video.
  • Det benyttes kun ett kamera. Flerkameraopptak er flott, men kan gi et uriktig inntrykk av konserten som helhet.
  • Opptaket bør så langt det er mulig tas rett forfra, slik at hele ”scenen” fanges ufordreid opp i bildet. Lydbalansen blir også bedre da. Zooming på enkelte elementer er OK når hensikten er å framheve dette uten at seeren går glipp av noe annet vesentlig.
  • Man skal heller ikke klippe inn film direkte i videoen (slik at videoen viser originalkilden og ikke liveframføringen). Det samme gjelder for tekst som ikke framvises på samme måte live.
  • Det skal ikke legges tekst på selve konsertopptaket slik at teksten dekker over bildet. Innlegging av informative fortekster og slutt-tekster er derimot fint.
  • Dersom det vises film / video / grafikk og lignende som en del av programmet så skal opptaket vise hele ”scenen” slik publikum opplever den. Man skal altså ikke zoome inn på lerretet slik at opptaket kun viser lerretet og ikke musikere og ”scene” for øvrig.
  • Kameraets interne mikrofon er oftest tilstrekkelig. Ønskes bedre lydkvalitet på opptaket anbefales bruk av eksterne mikrofoner (forutsetter riktig plassering og justeringer). Tapping av lyd fra mikser ønskes ikke fordi opptaket da ikke fanger opp elevenes respons og annen lyd i salen.
  • Opptak gjøres i dag på DV-mini. De som har utstyr og kunnskap til det kan kopiere originalopptaket til DVD, sende inn DVD-en og beholde originalen. De som mangler dette kan sende inn DV-en og få en DVD-kopi i retur senere.

    Hva skal leveres av dokumentasjon?
    Sammen med videoopptaket skal det følge et registreringsskjema, konsertinformasjon, TONO-skjema, evt. CD-er, noter og annen relevant dokumentasjon om produksjonen.

    Hvem skal det leveres til?

    DVD/mini-dv som skal leveres sammen med papirdokumentasjon kan dokumentasjonen sendes pr post til:

    Rikskonsertene
    Attn: ProgramrådPB
    4261 Nydalen
    0401 Oslo

Videodokumentasjonen kan sendes pr post og den øvrige dokumentasjonen på epost:

post@concert.no med attn: programråd i emnefeltet.

Video kan også leveres digitalt ved å laste den opp i ”Dropbox”

Hvordan foregår vurderingsarbeidet?
Programrådets arbeid foregår i en vurderingsdialog. Denne dialogen er styrt av ”Ønskekvistmodellen” en dialogmodell for vurdering av performativ kunst. Rådet består av 2 fylkesprodusenter, 1 produsent fra konsertavdeling barn og unge, 1 erfaren turneutøver og 1 representant fra skole. Rådsmedlemmene sitter 1.5 til 2 år før de blir skiftet ut. Fornying og sammensetning av programrådet blir også sett som et kompetanse- og kvalitetssikringstiltak. Rådsmøtene blir ledet av konsertsjefen.

Opphavsprodusenten blir invitert til å være observatør på rådsmøter hvor hans/hennes konsertprogram blir vurdert. Erfaringsmessig er det å være til stede under vurderingsdialogen kompetansebyggende og med på å sikre fremtidige produksjoner. Opphavsprodusenten er ikke med under den avsluttende vurderingen, men får skriftlig tilbakemelding etter rådsmøtet.

Rådsmedlemmene ser gjennom dokumentasjonen og leverer skriftlige kommentarer i forkant av rådsmøtene. Vurderingsdialogen blir referert under møtet og et sammendrag av dialogen samt vurderingsresultat blir sendt ut til rådsmedlemmene til kvalitetssikring etter møtet. Etter innspill og justeringer fra rådsmedlemmene blir vurderingsskjemaet renskrevet. Alle produsenter som har levert program og det relevante ledernivå i deres organisasjon, får kopier av programrådets skriftlige programvurdering.

Hva skjer etter vurderingen?
Programrådet kommer fram til en sluttvurdering av ”anbefalt” eller ”ikke anbefalt”. Anbefalte program kan tas videre i skolekonsertordningen. Program som ikke er anbefalt må bearbeides og leveres til en andregangsvurdering hos programrådet. Program som fortsatt ikke er anbefalt etter andregangsvurderingen, må fjernes fra programplanene.