I barnas verden er musikk og bevegelse nesten uadskillige. Barn utforsker deres verden på en fysikalsk måte - også deres musikalske verden. Musikk, den auditive kunstart, oppleves også i rom og tid med hele kroppen. Dette gjør bevegelse til en naturlig portal inn i musikken.
Bevegelse hjelper barn til å oppleve musikalske begreper (som puls, linje, form, osv.) på en direkte og forståelig måte. Bevegelse som respons til musikk kan være intuitiv og spontan, men disse naturlige reaksjonene kan (og bør) forsterkes og videreutvikles med kyndig veiledning.
Helt fra spedbarnsstadiet lytter barn til musikk og beveger seg til den. Innen barn er 6 måneder kan de bevege seg grovt (men ikke synkront) etter musikk. Ved 2 års alder ser vi barn som vogger fra side til side og gynger opp og ned i respons til en rytmisk puls. Barn ved 3-4 års alder utvikler evnen til å lytte konsentrert til musikk. Samtidig ser vi en reduksjon i mangfold av deres bevegelser til musikk, i det de går inn i en fase hvor de perfeksjonerer de bevegelsene de kan fra før. Barns fysiske utvikling gjør at mellom 4 og 6 år kan de ofte bevege seg i takt (særlig til musikken med jevn puls 120-200 bpm).
Barn utvikler sin bruk av de store muskelgruppene (nødvendig for gåing, hopping, hinking, løping, osv) før de utvikler finmotorikken (nødvendig for tegning, skriving, manipulering av små gjenstander, osv). Gutter bruker lengre tid på grovmotorisk utvikling og kommer senere til en utvikling av finmotorikken. Evnen til å koordinere grovmotoriske bevegelser og uttrykke seg med bevegelse, utvikles jevnt opp til 10-11 års alder.
Barn er svært imitative i sine bevegelser til musikk. Ekspressive bevegelser er påvirket av barns tendens til å imitere sine likealdrende (Flohr & Brown, 1979).
Evnen til å bevege seg til musikk utvikles i forhold til alder. Innen tredje trinn kan de fleste barn holde en jevn rytmisk puls. Utviklingsmønstrene er tydelige. Når barneskoleelever blir bedt om å gjenta rytmer, klarer den beste gjengivelsen muntlig, moderat gjengivelse med klapping og den minst presise gjengivelse med tramping. Barn viser en gradvis men tydelig økning i presisjon i løpet av de første tre klassetrinn i disse typer rytmiske bevegelser. (Jenter presterer som regel bedre enn gutter på dette. Guttenes prestasjoner kan ligge opp til et år bak jentene).
Bevegelsesaktiviteter under konserten
Bevegelser kan oppstå spontant under konserten (såkalt "rhythmic entrainment" eller medrivning). Dette kan begynne å skje så fort tempi beveger seg vesentlig over hvilepulsen (ca. 92-96 bpm). Store publikumsgrupper begynner ofte å bevege seg til en stabil og tydelig puls mellom 120 og 200 bpm. Spontane bevegelser til musikk er avtagende ved høyere tempi (bevegelse kan også forekomme ved høyere tempi, men da vanligvis i forhold til en halvering av pulsfølelse).
Bevegelser blir ofte satt i gang under konserter (ofte i form av klapping i takt). Selv om denne type aktivitet kan se ut som en type medrivning er det ingen pålitelig indikasjon på engasjement med og/eller i musikken. Det skader ikke å sette et konsertpublikum i gang med bevegelser, men disse må være relevante til den rytmiske egenart av den musikken som spilles. Det er lettere å få i gang spontanbevegelse ved å spille i et gunstig tempo for så å øke intensiteten musikken.
Det er også viktig med klare rammer slik at aktiviteter som settes i gang også avsluttes. Et U-trinnspublikum som klapper i takt skaper energi og en følelse av samhold i øyeblikket. Når den samme klappeaktiviteten får lov til å dø ut over tid isteden for å få en avslutning, forsvinner energien og publikums engasjement.
Tradisjonelle bevegelser som klapping og marsjering er ikke de best egnede bevegelser for barn å oppleve rytme med. En kroppsbevegelse som er fri, flytende og kontinuerlige er å foretrekke for mange barn. Denne bevegelsen bør fokusere på et rytmisk tyngdepunkt i kroppen framfor isolerte bevegelser i armer eller ben (Scheuter & Schleuter, 1985)
Særlig i barneskolen kan bevegelsesaktiviter brukes til å forsterke musikkforståelse og fokusere på lyttingen. Bevegelser kan gjenspeile musikkens karakter eller være i respons til begreper tilstede i musikken (form, linje, dynamikk, variasjon, foredrag, osv.). Bevegelser som settes i gang ved gjentagende elementer i musikken, gjør at barna må lytte etter og identifisere hva som skjer i musikken for så å utføre bevegelser. Slike aktiviteter er også med på å bygge en grunnleggende forståelse for musikalsk form og andre musikalske elementer.
Kompleksitetskurven
Kompleksiteten over tid er et viktig element å ta hensyn til når medvirkning under en konsert planlegges. Er aktiviteten for enkel, eller om det skjer over for lang tid, blir det lite engasjerende. Aktiviteter som er for kompleks, risikerer å skape en fokus på fysisk mestring som løsriver aktiviteten fra sin musikalsk sammenheng. Av den grunn er det viktig å prøve ut aktiviter med referansegrupper av barn i forskjellige alder for å bekrefte hvilke valg som styrker konsertopplevelsen. Metodikken spiller en stor rolle i og med at middelmådig metodikk fort fører til en innlæring som ikke utløser mestring, mens effektiv innlæringsmetodikk skaper den trygghet og overskudd som trengs for en helhjertet deltakelse.
Alder
Utviklingsaktivitet
0-6 måneder
Reagerer til musikk med økt motorisk aktivitet, men uten synkronisering til rytmen
2 år
Reagerer med vugging, gynging og vifting av armene til rytmen
Uvikler gå- og løpeferdigheter
Forsøker å imitere klappe-bevegelser
3-4 år
Øver på kjente bevegelser ved å gjenta dem
Finner på og imiterer nye bevegelser
Begynner å utvikle grovmotoriske ferdigheter som hopping
Kan fremføre enkle bevegelser til sanger og i organisert lek
5-6 år
Begynner å utvikle rytmisk klapping og trommebevegelser
Begynner å utvikle kompliserte grovmotoriske ferdigheter som asymetriske løpesteg (gallopering) og hoppetau
Kan fremføre enkle folkedanser i linje og ring
Begynner å utvikle finmotorikken til tegning og skriving
6-7 år
Begynner å utvikle kompliserte grovmotoriske ferdigheter som det å hinke
Reagerer (ofte) til musikk ved å klappe og bevege seg i takt (achievement of beat competance)
Klarer å følge puls og dynamikk i musikken og kan vise endringene i musikken gjennom bevegelser
Kan fremføre en stabil rytmisk puls på trommer og rytmepinner (men trenger veiledning med forberedende bevegelser)
8-9 år
Kan vedlikeholde et stø puls med klapping, tromming eller lignende bevegelser
Kan gjenskape rytmer muntlig, med klapping eller tramping
Kan fremføre ostinatfigurer på xylofon (men trenger veiledning med forberedende bevegelser)
Utvikler nødvendig finmotorikk for blokkfløyte eller keyboard-spill
Kan reagere til endringer i musikken (tempo, rytmiske mønstre, tekstur) med bevegelser.
Kan fremføre mer kompleks folkedanser i ring, linje, firekant og i par
Kan dirigere forskjellige taktarter med rytmisk presisjon
10-12 år
Utvikler tilstrekkelig finmotorikk (og koordinering av pust og bevegelse) for opplæring på blåseinstrumenter.
Liker fysisk utfoldelse. Kan foretrekke idrett foran danseaktiviter
Kan fremføre rytmisk kanon med bevegelse til musikk (fire slag tidligere) mens man lytter til andre rytmer
Kan reagere til to forskjellige elementer i musikken gjennom simultanbevegelse (eks. trampe pulsen og samtidig klappe en annen rytme)
Kilder:
- Campbell, Patricia Shehan. Scott-Kassner, Carol. Music in Childhood, From Preschool through the Elementary Grades. Thomson Schirmer, Third Edition, 2006.
- Gordon, Edwin E. A Music Learning Theory for Newborn and Young Children. Chicago. GIA Publications. 1997
- Hammershøj, Henny. Barnets musikalske vei. København. TANO a.s. 1995
- Susan Young. Music with the Under-fours. New York. Routledge. 2003.