av Ingeborg Vea
Enkelte klisjéer går igjen når vi omtaler produksjonene våre; ”Magisk”, ”stjernelag”, ”ledes med stø hånd” er gjengangere.
Konsertinformasjonen skal pirre elevenes nysgjerrighet og bygge opp forventninger til skolekonsertene. Vi skal forberede dem på hva og hvem som skal komme, uten å avsløre for mye på forhånd. Vi skal trigge og pirre, men samtidig holde igjen og være gjerrige på informasjonen. Elevene skal få noen hint, noen knagger, en teaser – og det må være relevant. De må gjerne sitte igjen med noen spørsmål etter å ha sett teaseren. Svarene skal de få på konserten. Forbildet for teaseren kan være beskrivelsen på baksiden på en bok eller en filmtrailer: Presenter litt av historien på en fristende måte, men ikke avslør hele plottet - og styr unna klisjéene!
Disse retningslinjene er utformet på bakgrunn av et utviklingsprosjekt i Rikskonsertene i 2013, der vi har undersøkt kommunikasjonsflyten fra Rikskonsertene og DKS i fylkene ut til skolene. Lærere og elever har gitt oss nyttige tilbakemeldinger på hvordan vi bør kommunisere for at kommunikasjonsarbeidet skal forlenge og forsterke konsertopplevelsen.
Målgruppe:
Presentasjonen av konserten skal utformes til barna/ ungdommene. Er det en barneskoleproduksjon skal vi skrive den til en 11-åring. Er det en ungdomskoleproduksjon skal vi ha 15-åringen i tankene. Barn identifiserer seg helst med dem som er litt eldre enn dem selv. Ved å skrive for de eldste i mottakergruppen, treffer vi langt bredere enn ved å sikte lavere.
Hold det kort!
Det er det første og det siste vi leser vi husker. Kort og godt gjelder også for bruk av video: 1.30 – 2 minutter er fin lengde for en video-teaser. Blir den lengre enn to minutter, blir den veldig fort kjedelig.
Vinkling:
Bruk tid på å finne den vinklingen du tenker er riktig og mest effektfull. Og når du har funnet den, rendyrker du den. Ikke fortell litt om mye, kill your darlings. HVA er det som er spesielt med akkurat denne produksjonen og HVORFOR skal elevene glede seg til å se den?
Anslag:
Hva kan være inngangen, hva frister og pirrer til å lese eller se mer? Treffer man på anslaget, er mye gjort. Våg å starte uventet, brått og overraskende. Snu ting på hodet. Ofte kan det du tenker gjør seg best som slutt, være det beste anslaget. Overraskelser: Overraskelser fungerer.
Gjenkjennelse/knagger:
Vis gjerne målgruppen nye ting, men forankre det i noe som er gjenkjennelig. Jo yngre målgruppen er, dess mindre utydelige, ironiske og subtile kan vi være. Vis gjerne målgruppen nye ting, men forankre det i det som interesserer dem og som vekker gjenkjennelse. Et godt tips er å vise andre barn.
Følelser:
Hvis du klarer å vekke følelser har du nådd helt inn! Vær derfor bevisst på hvilke følelser du vil spille på. Humor er alltid bra, men det er effektivt og interessant å nå flere følelser. Bruk gjerne virkemidler som gjør oss triste eller redde også.
Relevans:
Vi vil gi elevene en stor og uventet opplevelse. Det må likevel være relevant for målgruppen. Hva er det i produksjonen som kan oppleves relevant for elevene? Fremhev det.
Show, don’t tell:
Ikke si at utøverne er flinke, kjente, morsomme eller samfunnsengasjerte. Vis det. Hvis du likevel må si det, forklar hvordan og/eller hvorfor de er det.
Eksempel:
Nordlands trompet
”Nordlands trompet er en konsert om livet og sangene til havmannen i norsk litteratur: Petter Dass. Han levde nordpå, ved «verdens ende» i solkongens tid, for mer enn 300 år siden. Der skrev han mesterverketNordlands Trompet, av mange kalt Nord-Norges første rappe-tekst. Boka ble trykket i 1739, og trykkes fremdeles i nye opplag! Sangene til Petter ble i sin tid enormt populære over hele landet. Fremdeles er salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» en av de desidert mest kjente sangene i norsk historie. Hva var det med denne morske mannen? Hvorfor er han så viktig i norsk og nordnorsk kultur? Hvorfor går det så mange historier om ham? Hva er sant, og hva er helt vilt? Og hva er egentligNordlands Trompet? Ola Bremnes drar sanger og historier over en lav sko sammen med to dyktige kollegaer. Velkommen til en frodig stund, eller for å si det med herr Petter selv: «Vær hilset».”
Denne teksten til produksjonen ”Nordlands trompet (Kultur i Troms, 8. – 10. trinn) er et eksempel på en tekst som pirrer nysgjerrigheten og som skaper forventning til konserten: Bruk av begreper som ”solkongens tid” og Nord-Norges første rappe-tekst gjør teksten spennende. Også spørsmålene fungerer bra som oppspark til konserten som kommer!
http://troms.ksys.no/produksjon_12006
Biografi:
Elevene ønsker gjerne å vite ”noe mer” om utøverne. Hva liker de å gjøre, hva hører de på, hva ser de på, hvorfor spiller de musikk, hvor gamle er de, hvor kommer de fra, hva likte de da de var unge? Dette kan for eksempel gjøres gjennom intervjuer, det vi kan kalle for Pusur-dagbok-spørsmål, eller ved å be dem lage inspirasjonslister fra youtube eller musikkstrømmetjenester. Utøverbiografien skal også skrives med barna som målgruppe. Det betyr at den skal være kortfattet og gjerne med bilde. Lange oversikter over utdanning og prestasjoner osv. er ikke interessant for en 11-åring. Det som nevnes må ha en relevans for barna! Har noen av utøverne tidligere gjort noe som kan pirre elevenes nysgjerrighet? Vært på TV, spilt i en film, sunget i Disney-koret. Eksempel fra produksjonen ”Amina Sewali – gjør det selv!”:
http://rikskonsertene.ksys.no/produksjon_14073
Lærerveiledning
Lærerne sier at de ønsker seg ”fargestifter” til undervisningen– ikke flere siders ferdigspikret pedagogisk opplegg. Derfor skal vi ikke lenger vise til boken ”Bruk konserten!”, men vise til kompetansemål i læreplanen og komme med tips til gode ressurser.Vi anbefaler å gå til anskaffelse av en papirversjon av lærerplanen. Den kan bestilles på
http://salg.lex.no/artikkel/kl13r/kunnskapsloftet/
Velg ett fag og ett kompetansemål for hver produksjon. Velg lenker/ressurser som har relevans til kompetansemålet og produksjonen.Eksempel fra produksjonen Duo Sara og Ellen:
http://oslo.ksys.no/produksjon_14133
Aktuelle ressurser kan for eksempel være:
Gjør det selv-tips. Eks ”Lær å rappe som Timbuktu”
Lenker til aktuelle videoer, artikler eller filmer om tema, sjanger, kultur/ land
Spillelister på Youtube, Spotify eller Wimp
Se eksempler på aktuelle ressurser fra DKS Buskerud-produksjonen ”The Muffinz”:
http://buskerud.ksys.no/produksjon_13499
Kontaktinfo
Under punktet ”Kontaktperson produksjon” skal turnéansvarlig i Rikskonsertene stå mednavn, e-postadresse og mobiltelefonnummer. Produsent og kommunikasjonsrådgiver skal ikke stå med kontaktdata i Ksys. Dette fordi de fleste henvendelsene fra skolene gjelder praktiske ting.
Produsenten skal stå oppført under punktet ”Idé/ opplegg”:
